Flystyrt...

Jeg har lest og lest de siste dagene, om flyulykken med Air France.

Syns det er vondt å lese om hva de tror har skjedd og hva slags skjebne disse 216 menneskene har lidd.

For litt over 3 år siden fløy vi akkurat den samme ruta. Med Air France. AF 443 het vår flight. Den som styrtet var AF 447. Vi fløy jumbo og det som styrtet var en A 330.

Husker vi syns flyet var litt "shabby" og gammelt... Så da jeg hørte hvilket fly det var tenkte jeg at det kanskje ikke var så rart. Men, dette var jo et nyere og bedre fly, så hvordan kan det ha skjedd???

Slik så flyet vårt ut den gang...

Skal ut & fly om 3 uker, og merker at jeg ikke gleder meg mest. Til å dra på ferie gleder jeg meg selvsagt til, men flyturer er ikke det morsomste jeg vet. Jeg har en tendens til å tro at flyet skal riste i stykker hver gang det er litt turbulens. Det prøver mannen å forklare meg at ikke går an, og at jeg overdramatiserer og er dramaqueen.

Men nå vet jeg bedre. For jeg har lest de fleste artiklene de siste dagene om denne ulykken, og flere steder står det at flyet rett og slett løste seg opp i 10675 meters høyde. Hah. Så nå vet jeg det. Og jeg kommer ikke til å bli MINDRE redd når det er turbulens kan jeg forsikre dere om. Stakkar mannen min. Han får blåmerker der jeg holder når jeg er en smule redd:( De blir ikke mindre nå...

Jeg skal innrømme at det er ganske pent å sitte i flyet & se på enten soloppgang eller solnedgang. Får håpe de ante fred og ingen fare disse menneskene som satt i ulykkesflyet. At de sov og alt skjedde på noen få sekunder. At de ikke merket noe. Eller iallefall merket minimalt...

Min største frykt er at jeg må sitte der og lide. Vite at vi er på vei i døden og ha god tid til å tenke... Det tar ikke bare 1 sekund før et fly detter i bakken hvis det er 10000 m over bakken. Det tar noen laaaaange og frykingytende minutter det altså.

Leste om hun svenske kvinnen som hadde med sønnen sin og at mannen og datteren tok et annet fly. Fordi de var redd for ulykker.

Da skulle de jo tatt det samme flyet!!!

Hallo.

Jeg vil jo ikke være igjen her og vite at mann og barn er død. Da ville jeg faktisk heller vært med!!! Enten alle eller ingen. Snakket med mannen min om dette i går, og han var enig. Skulle man gjort det sånn som de gjorde, hadde det jo vært når vi voksne reise alene, og ikke ville at barna skulle bli foreldreløse.

Også syns jeg det var så trist med han 11åringen som reiste alene. Tror aldri jeg ville sendt 11åringen min alene på et fly over Atlantern. Eller andre lange turer for den saks skyld... Men, men, de hadde sikkert en grunn...

Nå krysser jeg fingrene for at det ikke skjer noen ulykker de nærmeste dagene og ukene.