Søndagstur

Idag har jeg og småtten gått tur sammen med morfar og kjærsten hans til et tårn i nærheten. Det er ca 3 km å gå opp dit fra bilen, og det er asfaltert hele veien. Dermed er det null problem med vogn:-)

Vi satt der opp i en times tid, spiste litt kjeks (LES Oreo), nistemat og drakk Capri-Sonne. Småtten ville helst gå opp i toppen av tårnet hele tiden og morfar ble gladelig med opp. Gudsjelov. Jeg har nemlig blitt N O E høyderedd på mine eldre dager, og gikk opp trappene med hjertet i halsen (den ene gangen jeg turte å gå opp;)... Bilde er tatt, så da har jeg bevis!

Det var et yndet tursted og det var sikkert 10 hunder der oppe mens vi var der. Småtten er jo så glad i dyr, så han gikk runden og klappet alle "voff" ene. Den ene stakkars hunden prøvde han å mate med en kongle, og da han hadde prøvd febrilsk en stund og ikke fikk hunden til å spise den, kastet han den like godt rett i ansiktet på det stakkars dyret. Alt han kunne! Godt hunden var vant til barn og bare tittet litt dumt på småtten! (hvis dere ser nøye på dette bildet (midterste platået) ser dere kanskje småtten og morfar som vinker til mamma)

Vi hadde iallefall en flott rusletur, selvom småtten ikke alltid syns det er like gøy å sitte i vogna. Jeg har mitt svare strev med å få ham tilbake dit, om jeg i et svakt øyeblikk har sluppet han ned... Og da skal han helst løpe den A N D R E veien. Ja, ja. Lurer på hva som rører seg oppi hodene deres innimellom;-)?!?!?!

Nå har mannen kommet hjem, og jeg må si det er utrolig deilig å vare 2 til å passe på ham. Jeg er fryktelig glad i det lille krapylet mitt altså, men å være alene hjemme med ham fra torsdag - søndag, det T A R på!!! Han klatrer på alt, tryner og slår seg, og jeg må passe på ham nesten hele tiden. Han kunne jo selvfølgelig klatret og ordnet som han ville, men da får jeg så dårlig samvittighet hver gang han blør neseblod eller får et blåmerke + kul i panna... Senest imorges lot jeg ham leke litt nede alene, mens jeg pusset tenner og tok på mascara. Han begynte å sutre litt smått og jeg bare avfeide det med å si at han måtte slutte. Det ble bare værre og værre og han ropte "bære, bære, mamma bære"(det betyr at jeg skal løfte ham ned fra et eller annet). Da jeg kom ned, og han HYLTE, så fant jeg ham oppi tripp-trappen, og med bøylen på kommer han seg jo ikke ut selv. Fikk litt dårlig samvittighet, men måtte le litt også, han er jo så vakker:-)

Må si jeg BEUNDRER alle alenemammaer der ute, dere må ha en tålmodighet og nerver av stål!!!

Imorra er det ny uke og denne uka er litt hektisk... Foreldremøte i barnehagen, jobbing sent på onsdag pga loppemarked på skolen og pakking til Spania! Joho, vi drar om 6 dager!!!

Ha en strålende søndagskveld! (jeg skal lese i Engler og Demoner som noen av dere stemte på at jeg skulle lese:)