Mens jeg ligger her i senga og syns synd på meg selv (med pc'n på fanget), så kom jeg over denne bloggen:
Jeg leste meg gjennom hele februar & januar, og pluteslig syns jeg ikke så synd på meg selv lengre. Mine "problemer" ble ganske uviktige. Sykdom og drømmehus vi ikke fikk, ble liksom bagateller når jeg leste om Gørils hverdag.
Gøril fikk en sønn like etter meg, men i motsetning til min friske sønn, ble hennes født med en hjernefeil.
28. januar i år døde han.
Gøril skriver om sin sorg og sin nye hverdag med fantastisk innlevelse, jeg satt & gråt meg gjennom hele bloggen hennes!!!
Denne er verd et besøk!
2 kommentarer:
Huff ja, jeg leste den i går, og tårene trillet :´( noe så grusomt..
Huff, ja. Har vært innom der jeg også. Og synes den bloggen er så flott.
Legg inn en kommentar