Farmor

Tenk... Idag skulle farmor blitt 94 år.Og om et par dager er det 3 år siden jeg mistet henne:(

Rart å tenke på at hun ikke er her mer. Og hvor lett det er å tilpasse seg å leve uten noen man er FRYKTELIG glad i. I hverdagen tenker jeg ikke så mye på henne lenger. Dessverre. Men hun er alltid bak der i underbevisstheten min.

Det hender jeg drømmer om henne. Da er det så trist å våkne og vite at hun faktisk ikke er der lengre:(

Pappa, jeg & lillegutt var på grava på fredag. Pappa har vært flink å stelle der ute. Jeg har nok sviktet litt der... Selvom jeg LOVTE meg selv at jeg skulle være på grava minst én dag i uka - den dagen hun døde. Ikke akkurat... Har nesten bare vært der rundt jul og høytider og rundt denne dagen.

Håper hun sitter der oppe og passer på meg og at hun VET at jeg er fryktelig glad i henne. At hun var det mennesket jeg har satt mest pris på i mitt liv fram til den dagen hun døde. Jeg håper hun ser at jeg har det bra...

Er så lei meg for at hun aldri fikk møte den lille gutten min, jeg vet hun hadde elsket ham over alt på jord.

Farmor jeg savner deg!