En mors verste mareritt..

Jeg har ventet på akkurat den telefonen.

Den hvor mannen sier at de sitter i taxien

på vei til sykehuset...

Storebror har falt og slått benet sitt i bakken,

de ble hentet av snøscooter og skal nå

til Lillehammer Sykehus for å ta bilder...

Bilen står på Gaiastova og lillesøster ligger og sover.

Mors hjerte banker fort og et par tårer lurer seg fram i øyekroken.

Jeg vil jo være sammen med ham når sånt skjer!!

Endelig våkner lillesøster, klærne hennes blir hevet på,

ut i vogna og mer eller mindre jogging opp til Gaiasstova

for å hente bilen.

Inni mors hode raser det tanker rundt,

er det bare en forstuing? Har han vondt? Er det brudd?

Glatt føre gjør det umulig å kjøre fort ned Hafjell,

men ENDELIG, etter 2 timer (fra jeg fikk tlf)

kom mor & lillesøster fram til sykehuset.

Det var så godt å få gi gutten min en kos.

Få snakke med ham og se ham!

Etter flere røntgenbilder så gipset de ham.

Det var et spiralbrudd, men heldigvis såpass 

rent at de bare gipset i første omgang.

Han valgte seg oransje gips,

og den syns iallefall ;-)!

Stakkar gutten min. Han hadde mye vondt og var kjempetapper!!

Jeg sto med tårer i øynene flere ganger, det er ikke lett å se

at barnet sitt har vondt.

Han ble lagt inn over natta, både til observasjon og pga smertestillende.

Vi kom opp ganske sent, så vi fikk egentlig et fleremannsrom,

men siden det ikke kom noen andre hadde vi et megarom for oss selv.

Kirurgen som hadde ansvaret for ham ville ikke at han skulle spise,

bare i tilfellet det ble operasjon. Han var så sulten og gråt og gråt,

og et morshjerte blør jo i sånne situasjoner...

Heldigvis var det dvdspiller på rommet og masse utvalg av dvd'er.

Han valgte Elias, og den gikk hele ettermiddagen og kvelden...

Siden vi også har lillesøster, så ble jeg igjen på sykehuset,

mens mannen tok med henne og sov i leiligheten.

Han fikk spise i 21 tiden på kvelden, ENDELIG,

og da var han så sulten at 3 skiver gikk ned på noen få minutter..

Natten var tøff for oss begge. Lite søvn, en helt utslitt gutt

og ikke annet en Paracet hver 6. time. Skulle så

gjerne ønske han kunne fått noe å sove på.

Dagen ble MEGET lang for en 4 åring,

med brudd, mye vondt, lite mat og mye venting.

Jeg er kjempestolt av gutten min, og

kjempesliten av at alt skal være så vanskelig.

Heldigvis var hjelpepleieren som passet på oss

helt suveren og kjempeherlig.

Er så deilig at det er slike mennesker som jobber på barneavdelingen!!

I dag tidlig kom pappa og storesøster på besøk

og de hadde med sykegave.

Det var noen togvogner og last og masse greier han hadde ønsket seg.

Han ble kjempeglad!!

Dagen på sykehuset gikk mest med til å øve seg på å bli satt opp

i senga og flyttet på. Han var panisk hver gang noen prøvde, og

mest tror jeg det var fordi han hadde så vondt igår. Stakkar liten. 

Vi ble ikke skrevet ut før på ettermiddagen og da var det enklest

å reise opp i leiligheten igjen istedenfor hjem.  

Bilturen var ikke noe morsom, både fordi han var overtrøtt og sliten

og fordi han hadde vondt. Ikke lett å sitte med et helt rett ben høyt i bilen...

Slik lå han da vi kom inn i leiligheten, og heldigvis er han glad i dvd-spilleren sin.

Nå er mannen lagt seg ved siden av storebror, men han sliter med å sove.

Overtrøtt og kroppen har gått igjennom en stor påkjenning.

Jeg har oppå det hele fått så vondt i halsen at jeg har mistet stemmen.

Nå er det natta her...