I hele sommer har jeg gått og bært på min egen lille hemmelighet!
Det er en flott liten hemmelighet som en stund bare var min og mannens hemmelighet.
Etterhvert ble familie og venner innlemmet i den lille hemmeligheten,
og alle hjerter gledet seg:-)
Vi venter nemlig vårt andre barn 22. februar 2011!!!
Det har ikke vært noen enkel vei til dette lille nurket:(
Da vi i 2006 prøvde å få førstemann så gikk det nesten før vi hadde begynt å prøve.
Nestemann skulle ikke bli like enkel...
Planlegger som jeg er, så hadde jeg sett for meg at det skulle bli 3 år mellom
størstemann og minstemann.
Da vi i fjor sommer startet å prøve, så jeg for meg at den satt i boks etter kort tid.
Det gjorde den ikke :-(
Flere og flere venninner begynte å bli gravide rundt meg og månedene gikk.
Jeg fikk stadig (dvs flere ganger i uka) spørsmål om det ikke var på tide med en ny snart...
Da folk begynte å spørre:
"Hvor gammel er gutten din nå da?",
så visste jeg at oppfølgingsspørsmålet var:
"Da passer det vel med et barn til snart da?:-)"
Jeg ble både sår og lei meg en lang periode, for det var ikke noe ålreit å ikke få det til.
(Og bli minnet på det hele tiden...)
Jeg begynte å lure på om det var noe gæærnt med meg eller mannen??
Kankskje det skjedde noe under forrige fødsel som ødela??
Tankene og spørsmålene var mange...
Helt til jeg skulle til legen for å ta en kreftprøve i april
- da fikk jeg beskjed om at alt var ok med meg.
Legen mente at jeg kom til å være gravid innen sommeren var over.
Det hadde hun jo forsåvidt rett i,
men akkurat da så var jeg allikevel redd for at det aldri skulle gå...
Da det var gått nesten ett år med regelmessig mens,
så fikk jeg plutselig ikke mensen...
Jeg tok flere tester, men ingen av dem gav noe positivt svar.
Allikevel kom ikke mensen før det var gått over 2 uker,
så jeg mistenker at jeg ble gravid,
men mistet før det rakk å feste seg...
Skuffelsen var veldig stor, for jeg trodde jo at jeg var gravid...
Måneden etter fikk jeg heller ikke mensen, men da visste jeg jo ikke helt når
jeg skulle ha den... Jeg ventet i over en uke før jeg turte å ta en test,
men magefølelsen sa også nå at jeg var gravid. Turte allikevel ikke håpe for mye,
for skuffelsen hadde jo vært så stor sist måned.
Lørdag 19. juni fikk jeg denne testen:
ENDELIG!!!!
Denne sommeren har både vært slitsom og fantastisk,
heldigvis har jeg hatt fri under den værste kvalmen.
Litt sliten har jeg vært, men jeg tror allikevel at jeg har vært heldig!
Småtten vår, som nå skal bli storebror, skjønner nok ikke
helt det at vi skal få en baby til i huset.
Da vi fortalte ham det (han har visst det hele tiden),
så var han sikker på at han også har en liten baby i magen:-)
Jeg har allerede vært på en tidlig ultralyd og jeg har hørt hjertelyden ♥!
For en fantastisk følelse!!!
Det er først nå, som jeg begynner å få litt mage & kjenner litt liv,
at jeg skjønner at jeg er gravid!!
Både mannen og jeg er overlykkelige, og vi gleder oss masse til å
møte det lille nurket i slutten av februar!
Ha en fantastisk kveld alle sammen;-)