I går gav pappa fra seg huset sitt,
og det var en litt trist dag...
Huset har vært farmor sitt og hun
drømte vel om at jeg en dag skulle bo her.
Jeg har forsåvidt gjort det en periode,
da pappa tok over huset og jeg arvet
det gamle rommet hans.
Utsikten fra verandaen.
Huset i seg selv begynner å bli ganske gammelt,
og planløsningen er så som så, men allikevel
er dette verdens vakreste hus for meg.
Farmor og jeg var bestevenner og jeg var stort
sett her en til to ganger i uka.
Noen ganger oftere.
Jeg har mer tilhørighet til dette huset
enn til barndomshjemmet mitt.
Her ser dere utsikten fra rommet "mitt"
og fra kjøkkenet. Det er ikke sjelden jeg satt
her og spiste fiskeboller eller pannekaker
og snakket med farmor om det meste...
Etter pappa tok det over i 2005 har han
gjort masse og forbedret standarden veldig.
Pga utsikten og beliggenheten var det heller
ikke noen sak å få solgt det.
Han trengte ikke engang å få megler
og legge det ut for salg !
Lørdag dro jeg og småtten opp for å si
hadet til huset. For ham er det huset til
morfar, men for meg var det så mye mer.
Det var på denne trappa farmor sa hadet
til huset sitt i 2005, da hun flyttet på gamlehjem
i en alder av 90 år. Tenk hun hadde bodd her helt
alene og klart seg selv i 33 år. Farfar døde i 1972
og etter det bodde farmor alene her.
Huset bygde de selv i 1967
(har sjekket med pappa og nå er det riktig:-)
så dette er første gangen huset går ut av familien...
Heldigvis har jeg mange, mange gode minner fra dette huset.
Over ser dere noen, men de fleste ligger inni hodet og hjertet mitt.
Det er så mange at jeg ikke kan beskrive de her og
noen minner må man også ha for seg selv !
Takk for alle gode minner - dette huset vil for alltid være i hjertet mitt!
HER og HER kan dere lese andre ting jeg har skrevet om huset!
17 kommentarer:
Åh...trist men samtidig koselig innlegg :) Og et veldig kult hus!!! Ta vare på minnene så går det nok bra :) Huset blir ikke det samme nå når andre overtar det...
klem Tove
Helt rørt.. vet AKKURAT hvordan det føles. Farmor og farfar var naboen vår. Men, da huset kom for salg kunne jeg ikke kjøpe huset...
Søteste bildene fra barndommen!
Klem
Ps: Tusen takk for mange hyggelig kommentarer inne hos meg. Idag fant jeg endelig kommentarknappen etter at du skiftet design, så nå er jeg tilbake hos deg:-)
KLem
Høres vemodig ut. For en beliggenhet dette huset har. Tenk at det er slik utsikt i omegnen her.
Ha en fin dag.
Klem Mona C
Skjønner godt hva du mener, det er så mange minner tilknyttet et hus.
Fløtemuggen og sukkerskålen er fa comment by www.excel.dk
Takk for koselige kommentarer inne hos meg, det er alltid så kjekt å lese.
Ønsker deg en fin dag klem fra Annfrid
For et herlig hus, og for en fantastisk utsikt! Ikke noe er som besteforeldreminner, de blir vakrere og vakrere med åra, synes jeg!
Sier som flere...du er så flink til å skrive.
Skjønner degg godt jeg,at det er trist å gi slipp....Med så mange gode minner.
Klem Hege-mamma til 3
Heisann størstepia!
Veldig rørende innlegg du har skrevet og flotte bilder. Skjønner godt hvordan du har det og at dette er veldig vemodig.
Klem fra meg
Takk for gode minner og flotte bilder fra en epoke som nå er over. Hilsen pappa
Dette var et herlig innlegg om minner og varme tanker. Så fint!!
Det det gode vil være i hjertet!!
Hei på deg!
For et herlig hus! Vemodig da, det er rart med det - minner er sterkt knyttet til enkelte steder :) Og selv om huset er noen andres så vil du alltid ha minnene :)
Nå er forresten prinsesserommet ferdig, til frøknas store glede!!
Et forresten til, jeg prøvde å kommentere hos deg fra mobilen - men fant ikke noe sted å klikke for å komme til kommentarskjema. Det hjalp heller ikke å klikke seg til nettversjon. Du bør kanskje ta en titt på mobilinnstillinger ;)
Ha en fin kveld!
Klem fra Barbro
Ååå for et rørende og flott innlegg. Tenkt så godt det er med gode minner som setter spor etter seg♥
Ønsker deg en fin kveld.
Klem ♥
Søte deg, det var fint... fint å minnes det gode som var, fint å ha bilder i hode/hjertet selv om selve huset huset er solgt, fine bilder av deg og din søte farmor, og fine bilder av deg som liten... du er fin :)
Klem fra meg i Haugesund :)
Mange gode minner, klart det er spesielt å kvitte seg med huset. Onkelen min har overtatt mine besteforeldres hus, men siden de bor 65 mil unna blir det ikke ofte jeg besøker dem. Men hver gang tenker jeg på da alle vi søskenbarna lekte i hagen, i peisestua, spilte på orgelet osv.
Rørende. Jeg hadde også et slikt forhold til min farmor. Hun og jeg var bestevenninner og jeg bodde der omtrent like mye som hjemme.
Fantastisk utsikt fra huset. Forstår at det er trist å skille seg fra det.
Koselige bilder!
Ønsker deg en god dag
Klem Tonje
Så fint du skriver, man kjenner virkelig på hvordan du føler det. For en belligenhet, blir litt nyskjerrig på hvor dette er..kjenner meg ikke igjen men kanskje ikke så langt fra der jeg bor!?
Ha en fin dag!
Klemmer fra Karin.
Jeg er også sånn som kan bli så glad i sånne ting. Selv om barndomshjemmet mitt ikke har så fin beliggenhet som dette huset, og heller ikke noe annet enn et helt vanlig hus, så gruer jeg meg til den dagen mamma og pappa skal selge det (heldigvis er det nok noen år til enda). Det er liksom så rart å tenke på at noen andre skal gå inn og ut av døra der, og at de skal bygge om og pusse opp og sikkert gjøre det helt annerledes.
Men heldigvis har man jo alltid minnene med seg uansett!
Klem
Åå hælle min!! Ble helt rørt av innlegget jeg. Så ut som et flott hus med nydelig utsikt. Utrolig herlige bilder ♥ Skjønner hva du mener med forholdet til huset. Såå mange minner som er der. Godt å ha bildene å se på i senere tid :-) Vi flyttet fra barndoms hjemmet mitt da jeg var 15 år. Generasjons bolig, bestemor bodde i halve huset. Jeg kjører noen ganger tur bare for å se huset. ♥ minner ♥
Klem
Legg inn en kommentar