søndag 21. august 2011

Tenk at det bare er en måned siden...

Jeg syns at det er en hel evighet siden
den grusomme dagen i juli.
22. juli, min datters 5 måneders dag
vil for alltid bli husket.
Norge ble forandret på en måte,
selvom vi for alltid vil være det lille,
trygge landet her oppi nord...

Noen dager etter katastrofen,
dro jeg og mannen inn for å se
blomsterhavet og ødeleggelsene
i Regjeringskvartalet.

Her kommer et bilderas,
jeg lar bildene tale for seg selv!





 















Dette er tatt utenfor mammas kontor.
Hun jobber i Departementene, men hadde heldigvis
ferie da dette skjedde. Det var allikevel godt å se
at hennes kontor var i orden, sånn i tilfellet hun hadde
vært på jobb...

11 kommentarer:

Hege sa...

Så ufattelig tragisk hendelse...ikke til å beskrive med ord.
Og denne flotte minnekonserten i dag,det var bare kjempe flott.

Ha en fin kveld.

Klem Hege

Unknown sa...

ÅH klump i magen!! Har ikke ord.
Har på minne konserten på tv. Får helt gåsehud!! Tårene triller...må ha en liten blogge runde inni mellom. Uff og huff!
Ha en fortsatt fin kveld! :-)

Klem Ellen

Kristin sa...

Det var en trist, stille og merkelig ferieuke..., satt i sjokk med radio, tv og pc hele uka... ja tenk, det er 1 mnd siden... Oi, så bra din mor hadde ferie:D, vet jo aldri hvor i bygget hun hadde oppholdt seg.... Ser du har en sånn på topp til å kommentere, hehe, ser jeg kommer høyt opp der.... har bare noen få utvalgte jeg følger ser du... :)
Ha en fin kveld!

Elisabeth, innerst i veien sa...

Det er fortsatt ufattelig.

InstatreffNorge sa...

Fikk ikke sett hele konserten idag, men håper den går i reprise. Fikk med meg Sissel, og den sangen er såå vakker og utrolig trist.

Gratulerer med 6 mnd dagen til snuppa di imorra:) Min er 1,5 år imorra...tida går så fort.

Håper alt er bra med deg og dine:)

Klem Lise

Joy sa...

Ja, detta är liksom fortfarande på ett vis helt overkligt att detta kunde ske - i vårt lille land...

Men mitt i all sorg är det så fint att se hur vi med alla dessa vackra blomster visar att vi bryr oss och tar hand om varandra i dessa tider..

Och vilen lättnad det måste ha varit att din mamma inte var på jobb den dagen och att den byggnaden klarade sig.

Önskar dig en fin start på veckan... Varma kramar Joy ♥

Annfrid sa...

Det er ufattelig trist, og jeg blir så lei meg når jeg tenker på alle dem som har mistet sin gutt eller jente. De må ha en ufattelig sorg, vet ikke om jeg kunne klart å båret en slik byrde. Håper alle får den hjelpen og støtten de trenger.

Ønsker deg en fin ny uke:-)Kos deg med litte jenta:-)
Her er det arbeid og skole for alle, skikkelig hverdag.

Klem

http://www.ninasskatter.blogspot.no sa...

Ja, det er så forferdelig.Helt grusomt.
Tenk at mammaen din jobbet i nærheten der..huff, det kan ikke vøre gøy å tenke på.Men godt hun var på ferie da det skjedde.

Mona Christin sa...

Jeg synes fortsatt at dette er uvirkelig. Tenk for en kald og følelsesløs person HAN er. Grøss...

Klem Mona C

R-15 sa...

Som et ekko...
...i karrig jord...
sukk

Kristins rede sa...

Grusomt var det! Det viste seg at det var 4 fra dalen jeg bor i som var der. 3 kom hjem. Dalen mistet en 17 år gammel gutt som var veldig engasjert. Ser reprisen på minnekonserten nå, ettersom jeg var med sønnen på fotball cup tidligere i dag.

Ha en fin uke!