torsdag 1. september 2011

Skremmende

I går da jeg hadde hentet småtten i barnehagen,
møtte vi en VEGG av blå/svarte skyer i det vi
kjørte inn i gata vår. Da var det bare å skynde
seg inn med barn, matposer og seg selv.
Jeg kom akkurat innenfor døra før det ble
skybrudd - PUH !!
Det lynte og tordnet i horisonten og jeg
og småtten sto facinert & så på!
Småtten satt seg ned ved tv'n og slappet av, mens
jeg startet på middagen. Jeg sto ved komfyren og
ante fred og ingen fare da det plutselig lynte og
tordnet RETT over oss. Det gnistret i alle lys og
det ristet i hele huset. Vinduene sto og dirret og
jeg løp ut i stua til småtten. Merkelig nok var det
JEG som ble mest redd, for dette var virkelig
skremmende. Tror aldri jeg har vært redd for lyn
& torden før, jeg har alltid vært facinert av det
og syns det er veldig spennende!
Vi fikk summet oss og mens jeg snakket med småtten
om hva som hadde skjedd løp jeg rundt i huset og
dro ut kontakter i tv'er og pc'n. Regnet avtok litt,
og det gikk en liten stund, og da jeg tenkte at "faren"
var over, så satt jeg på den lille tv'n på kjøkkenet
til småtten, så han kunne sitte sammen med meg
mens jeg lagde middag. Jeg hadde ikke før fått slått
på tv'n før det smalt ENDA høyere. Jeg tror seriøst
at hjertet mitt stoppet et lite sekund, og nå var jeg
helt sikker på at det hadde slått ned et sted i
nærheten. Det gnistret i alle lysene igjen og på
tv'n kom det bare "snø". Jeg løp bort til småtten
og gav han en klem, både for min og hans skyld
egentlig! Lillepia hadde jeg på armen, og hun klarte
seg heldigvis veldig bra. Det tok litt tid før jeg klarte
å fortsette med middagen, men fiskesuppe ble det
på størstepiafamilien, enn om noe sent ;-)!

Jeg har hatt et døgn tv og internettfri og det har
egentlig gått veldig greit. Allikevel var opplevelsen
ganske skremmende, og det stemte at det hadde slått
ned rett i nærheten. Både antennene til Canal Digital
og et bolighus nedenfor oss var rammet. Nå er jeg
bare glad for at det ikke var her det slo ned,
alene med begge barna og lettere skremt...

Nå har jeg fått litt mer respekt for lyn & torden!!

6 kommentarer:

Hege sa...

Man skal ikke kimse med tordenvær...men jeg er nok som deg,og har alltid vært veldig fasinert av det.
Hadde noen skikkelig skrall her i går vi også,men vi var på dansingen med Matilde,og der var det HØY musikk,så vi gikk glipp av mesteparten.

Klemmer fra Hege-Mamma til 3

Elisabeth, innerst i veien sa...

Lyn er fascinerende, men skumle saker. Huff, huff.

Inger-Lise sa...

Uff så guffent! Her buldret det skikkelig tidligere i uken, og lynet slo ned i en transfomator nedi gaten så butikken mistet strømmen og måtte stenge.
Jeg er egentlig ikke så redd for lyn og torden, men vet jo at det kan være skumle greier!
Godt alt gikk bra med dere.
Sender deg en GOD trøsteKLEM

Mona Christin sa...

Hei.

Jeg har heller aldri opplevd makan til torden. Satt i bilen på vei til håndballtrening i Kongstenhallen. Det ene smellet kom da vi var inne der og det gjallet i hallen med et skikkelig ekko. At det går ann...

Håper ikke det blir så ille neste gang.

Grattis som vinner hos Mammas hus. For en vinnerlykke du har, heldiggrisen...

Klem Mona C

Vingesus og Julebrus sa...

Så bra at dere unslapp, men selvsagt synd at det slo ned i et hus i nabolaget deres.

Lyn og torden er både facinerende og skremmende, og jeg liker meg best når man kan telle 1001 - 1002 - 1003 før det smeller etter man har sett lynet! : )

Ha en fin dag! KLEM!

R-15 sa...

Jeg hadde nok fått skikkelig hjertebank jeg også, om det hadde kommet så nært meg og mine barn som det du beskriver :/ Får håpe Småtten ikke har fått helt skrekken nå da, men lar seg fascinere over tordenvær senere ;)